Da vi kom hjem til Lillehammer slo hun seg fort til ro, men hun ville helst ligge oppå enten matmor eller matfar (dette vil hun fortsatt). Ferske harejegere var/ er vi begge to, så vi brukte mye tid i skogen også helt fra starten av – Ayla (som vi døpte henne om til) fikk stort sett gå løs, og storkoste seg med alle luktene. Hun var tidlig en liten tøffing som tok seg små runder ut fra oss, og var skjelden den som ville først hjem! Hun hadde sin første harelos når hun var 6månader. Jaktinnstinktet er på topp, men det har også blitt endel Los på mange andre arter enn hare- blant annet elg. Dette til stor irritasjon for spesielt matfar, som da må gå seg noen runder og banne og skrike litt for seg selv. Men stort sett avbryter hun dette selv etter rimelig tid.
Ayla slår ut veldig bra, og jobber godt i fot. Hun henger (orkar inte) ikke på så mye lenger enn én times tid enda, men det kommer nok på sikt. Vi trenger endel mere timer i skogen alle sammen. Vi har dessverre ikke enda fått muligheten til å skyte en hare for Ayla, men har vært veldig nære mange ganger – snart så sitter det!
I år har vi vært litt uheldig med både skulderstrekk og innbilt løpetid / hormonforstyrrelser – så mye av sesongen i år har gått bort til dette.
Selvom vi ikke har fått utrettet det helt store på jaktfronten (enda) har vi verdens beste hund på alle andre områder! Ayla har et stort hjerte og elsker alt som går på to bein (og stort sett fire også). Hun er veldig sosial og kosete, leken, nysgjerrig og hengiven. Vi kunne ikke fått en bedre hund og turkamerat, og kan allerede se tilbake på mange flotte skogsturer og fjellturer. Vi gleder oss til fortsettelsen, og satser på bedre jaktlykke neste høst ?
Sindre og Celine og Ayla
